Hamnvik Handelssted

Maktsenter gjennom flere generasjoner

Hamnvik handelssteds historie er typisk for de mange handelsstedene som ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet. Hamnvik var det gamle kraftsenteret i Astafjordregionen som på 1700 og 1800-tallet i tillegg til handelsvirksomheten, også var sete for et samlet embetsmannsverk

/ med lensmann, sorenskriver og sogneprest. Handelsstedets rolle som kraftsentrum i regionen varte helt fram til 1900-tallet da Harstad overtok.

Hamnvik handelssted er et av de handelsstedene i Nord-Norge som har bevart sin gamle bebyggelse og karakter. Deler av bebyggelsen er fra slutten av 1700-tallet, og bygningsmassen er i god teknisk stand. Det meste av de gamle interiørene og innboet er intakt. Bygningene tilhører fortsatt familien.

Hamnvik handelssted som et helhetlig miljø er fredet og består i dag av følgende bygninger: 01 Hovedbygningen. Bygningens eldste del er fra 1794, da handelstedet ble grunnlagt. 02 Gammelbryggas eldste del er fra 1794. 03 Stabburet er av laftet tømmer og bindingsverk i 2,5 etasje.

04 Bakeriet er av mur og tre i 2 etasjer. 05 Rulleboden er oppført av laftet tømmer og bindingsverk i 1,5 etg. 06 Nybrygga er i bindingsverkskonstruksjon. 07Generasjonsbolig/ Telegrafbygningen. 08 Jordkjeller. 09 Ildhus. 10 Brønnhus. 11 Butikk/postkontor . 12 Hotellet fra 1896. 13 Fjøs/driftsbygning, oppført i 1890-åra.  14 Lysthus.

Framveksten av handelsstedet .

-lykke og velstand i nord.

Jens Bing Dons (1771

■ 1823). Sønn av major Lorentz Dons var 20 år gammel da han som farmasøyt kom nordover til Ibestad fra Trondheim.

1 1794 grunnla han handelsstedet i Hamnvik. At Hamnvik ble valgt ser ut til å ha vært en tilfeldighet fordi stedet Dons egentlig valgte var Holtejorda, ei vik lengre sør. Men da tømmeret drev i land i Hamnvik, bestemte han seg for å bygge der selv om stedet lå avsides til.

Hamnviken hadde frem til 1794 vært husmannsplass under prestegården.

J.B. Dons fikk gjestgiverbevilling i 1795. Det innebar å gi losji til reisende, rettigheter til salg av øl og brennevin samt rett til handelsvirksomhet. Varene skulle være nødvendige som mat (korn) og hamp samt utstyr som bøndene og fiskerne trengte.

Allerede høsten samme år kom prins Ludvig Filip (senere borgerkonge i Frankrike) som reiste anonymt på flukt fra revolusjonen, og tok inn på handelsstedet. Det værelset han hadde blir i dag kalt Ludvig Filip-værelse.

10. J.B. Dons gjorde det godt, og ble fra første år pålagt høye skatter og avgifter, men selv da ei jekt forliste i 1798 med varer for store verdier,: klarte han seg. Forretningen må ha blomstret fra det første året, sannsynligvis som følge av ekstraordinære tider med rikt fiske og gode priser i Bergen, samt bureising i Bardu og Målselv.                                                                                  

    
    

    
    

    
    

    
    

    
    

    Hamnvik 1871

    
    

Etterhvert ble også jektefart en hovednæring for familien. I krigsårene fra 1807 – 1814 var det blokade langs kysten, og derfor ingen jektefart til Bergen. Dons handlet da rug med russerne fra Arkhangelsk og berget handelsstedet og almuen fra sultedøden. I 1813 greide imidlertid jekteskipper Lars Hansen Lind og komme igjennom blokaden og fikk brakt hjem nødvendige varer fra Bergen. Året etter prøvde han igjen med Nicolai N Dons, men ble kapret og fangene ført til England hvor de var i 14 dager til freden kom. Jekta Duen som tilhørte Lind gikk tapt, og Dons mistet lasta.

Nicolai Normann Dons (1798 - 1891), sønn av Jens Bing tok over handelsstedet etter farens bortgang i 1823. Han og mora Anna fortsatte forretningsdriften sammen. Nicolai giftet seg med Ovidia Johanna Fredrike Lund og fikk 11 barn. N. N. Dons ble poståpner i 1827 for Astafjord tinglag og fikk i 1828 gjestgiverbevilling. Samme år kjøpte N. N. Dons sin første jekt ”Caroline”, og i løpet av ti år var bygdefarene for Astafjord samlet i Hamnvik.

Fra 1837 ble N.N.Dons dampskipsekspeditør og Hamnvik ett av anløpsstedene da dampskipsfarten startet opp i l838. 11841 bygde han tingstua i Hamnvik. (Den brant ned i 1942. ) Senere ble han valgt til stortingssupplant og representerte Finnmarkens amt på Stortinget i perioden 1848-51. Han var medlem av næringskomiteen, og hadde mange kommunale verv, bl.a. som ordfører.

Ibestad Sparebank var den første landssparebanken i Nord-Norge og ble opprettet i Hamnvik i 1843. N. N. Dons

var administrerende direktør i banken fra 1843 til 1870.

I 1872 forliste galeasen ”Njord”. Bergensfarten fortsatte med den igjenværende jekta ”Caroline”. Nå overtok dampskipsrutene mer av godstrafikken, mens fisketransporten fra Hamnvik fortsatt holdt seg stor. I samme år ble den nye handelsloven (av 1868) gjort gjeldende og Hamnviks storhetstid hadde dermed passert

sitt høydepunkt.

I forbindelse med kroningsferden i 1873 var kong Oscar II gjest i stuene på Hamnvik handelssted. I 1875 ble N. N. Dons utnevnt til ridder av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. 

Ny Tid

Storhetstiden for handelsstedene var over, men Hamnvik var gjennom flere generasjoner til i drift som gårdsbruk, dampskipsekspedisjon og postkontor. I løpet av 1960-årene var det slutt også på disse aktivitetene.

På 1980 – tallet ble det arrangert markedsdager i Hamnvik.                                          

Michael Sund som var  kulturkonsulent, så det potensiale som handelsstedet kunne være for reiselivet i kommunen og bidro til at handelsstedet ble Ibestad kommunes fotefarprosjekt.

Ved hjelp av kulturvernetaten i fylket og Riksantikvaren har eierne de siste årene gjort et stort løft med å vedlikeholde bygningene slik de fremstår i dag.

Eierne har begynt arbeidet for å tilrettelegge anlegget for kulturbasert reiseliv, og er kommet godt i gang med å tilby aktiviteter som servering, pub, utstillinger, konserter, teater, kåseri med lysbildeframvisning og husflidsbutikk. I tillegg er det kurs og møtelokaler for de som ønsker det.

Hotellet fra 1896 er fortsatt under restaurering, og skal med tiden på nytt gjenoppstå med romutleie. Det arbeides med å få laget en utstilling som skal presentere utviklingen av handelsstedet siden 1700-tallet. 

Provst Bendix Blom

Havnviks  Hundred – Aars - Saga

Skrevet 1894

Hundred Aaret nu er svundet,

Siden Havnvik først fik Navn.

Hvilket Navn har det ei vundet!

Hvilken tryg og rolig Havn

Var det ei i Hundred Aar

For den Slægt, som Livets Kaar

Her fik Lykke til at friste, -

Elsket høit indtil det sidste.

Hundred Aar har mange Dage,

Ikke alle lige blid,

Dage, som os ei behage,

Skifte med den gyldne Tid.

Men om mangt end skifted her

Bygden dog den samme er:

Lige høi staar Reitetinden,

Lige strid staar Salangsvinden!

Var det , som først bygged her

Derfor, - tar den hvast om Kinden,

Glem dog ei, din Ven den er!

Den drev Tømmerflaaden hid, -

Tømmermanden gjør sig Flid,

Dra’r paaland og rydder Gruset---.

Snart med Krans paa Tag staar Huset.

Mandelkraften er som Vinden:

Har sin Tid, af Herren sat.

Og du ved ei af, forinden

Den i Døden segner mat.

Herren ene, han er stærk!

Ja, selv stoltest Mandeværk

Synker snarlig hen i Gruset,

Om ei Herren bygger Huset.

Derfor,-- Herren være lovet,

Han, som gjorde Alting vel,

Han, hvis Øie har ei sovet

Men bevaret Liv oog Sjæl:-

Han, som i de mange Aar

Værget Huset der, det staar

Imod Storm og Ildens Vaade,

Signed Stor og Smaa i Naade!

Jens Bing Dons, den Trondhjems Borger,    Prestegården i Prost Blom sin tid

Bygged’ her i treti Aar.

Glæde stor og mange Sorger

Her af Herrens Haand han faar.

I den gamle danske Tid

Norges Skjæbne var ei blid,

Krig og Frost og dyre Tider,

Trange Tider langsomt skrider.

Men, - tungt Aag i Ungdom bære

Gavnligt er, gjør sund og stærk,

Giver tidlig nyttig Lære,

Dygtiggjør til Manddomsværk.

Ære være Mor og Far

For den tunge Bør, de bar,

For den haarde Mark, de pløied,

For det Onde, som de døied!

Nicolai ei gamle Karen

Var, før han til Bergen for,

Søstrene, den snille Maren

Og Cornelia, hjalp Mor.

Herrens Frygt og Arbeidslyst

Vaagned snart i unge Bryst, -

Kløgt og Kraft og gode Tanker

Hjerter, som af Frygt ei banker.

1814 -

Oprandt mørkt med Krig og Nød,

Fienden lurede ved Porten

Røved Hungeren dens Brød.

Engelskmanden Jægten tog

Og med Alt til Skotland drog.

Værre dog end Velfærdstabet:

Husets Søn i Fangenskabet.

Ak, forlængst som død begrædes

Hjemme han i Maan’der tre.

Rygter vel om Fred udspredes:-

Nicolai er ei at se!

Men hvor smiled Lykken vel

Klart hin mørk’ Oktoberkvæld.

Som til Alles Hjertens Glæde

Nicolai mon’ rask indtræde!

Inden elleve Aar er fulde                                       Jens Bing Dons 1771-1923

Nicolai en Brud sig faar,-

Gamle Dons gaar under Mulde,

Nicolai for Alt’ret staar.

Og hva Skat faar han ei der!

Mer end Perler er hun verd,-

Mer end Fred og gode Dage

Er en god og trofast Mage!

Efter Vinter kommer Sommer,-

Saa det var fra gammel Tid.

Efter Uveir Solen kommer,

Og hvor den da skinner blid!

For hvert Aar, nu svinder bort,

Havnviks Rigdom øger fort,

Ude vrimler Arbeidsstokken,

Inde jubler Barneflokken.

Hastig Tiden frem mon’ ile.

Bedstemor i Graven gik.                                   Hamnvik 1903

Mæt af Dage hun sin Hvile

Hos sin Ægtemage fik.

Sønnen Nicolai gaar

Frem i Magt og Hæders Aar.

To Gang aarlig vist han ”seiler”,

Altid Lykken til ham beiler.

Ry han fangen vidt om Lande

Som en gjæv, forstandig Mand.

Frem maa han paa Thinge stande

For med Lov at bygge Land.

I sin Hjæmstavn Ord han har

For at være Alles Far.

Og hans Hustru med faar Ære,

Prises for en Mor at være.

Sønner tre, Jens, Carl og Peder

Dertil Døttre, to Gang tre,

Snart la’r Dyd og gode Sæder

Til Forældres Glæde se.

Dog, - de Døttre snart gaar du,

Hver og en som hædret Brud.

Nord og Syd og Vest og Øster

Søster drager bort fra Søster.

                                                                               Nicolai Normann Dons

                                                                                     1798-1891

Aar for Aar i Fred henfarer,

Om de kjære Gamle Knæ

Børnebørnenes Hærskarer

Tidt og ofte lar sig se.

Men de Gamles bedste Løn,

Er forvist en trofast Søn,

Som med Hustru kjær dem pleier.

Derfor Løn hos Gud de eier.

Længe dvæled Aftensolen

Hos de Gamle her i Fred.

Ja, en Glans fra Naadestolen

Over deres Aasyn gled.

Himmelhaab og Barnetro

Dybt i Hjertet monne bo.

Kjærligheden bandt dem sammen       Jens Bing Dons dy 1829-1919

Til et Liv i Fred og Gammen.             Johanna Guneria Berg Dons 1827-1898

Saadant Liv maa Kongen ære!

Paa sin Færd i høie Nord

Husets Gjæst han monne være;

Gamle Dons fik Hæder stor.

Da hans Brud, saa tro og huld,

Stod med Brudekrans af Guld

Dons faar Ridderkors at bære,

Og han bar det og med Ære!

Nu er Aftensolen dalet,

Vandringsstaven er lagt ned.

Herren selv har dem husvalet

Givet dem sin Himmels Fred.              Familiesamling med Tingstua bak       Maa den Slægt, som lever end,                                      1871

Fostre mange slige Mænd.

Mange slige fromme Kvinder,-

End ved Mindet Taaren rinder!

Nu er hundred Aar tilende.

Tidens Strøm ei stille staar,

Hva skal her i Fremtid hende?

Vi, vi spaar, men Hærren raa’r!

Rigt velsignet, Havnvik, vær

Med den Slægt som lever der,

I de Dage som oprinde!

Gud velsigne Fædres Minde!

                                                                                 Nicolai Normann Dons

                                                                                           1856-1926

Ibestad kirke

1905